Det svenske forlaget Artos, som er kjent for sine mange, fine utgaver av bøker av interesse for ortodokse troende, har i år utgitt en bok av Monika Pohjanen: ”Inför Din Bild” – Ortodoxa ikoner.
Monika Pohjanen er ikonmaler med bakgrunn i Valamoklosterets skole. Hun er dessuten gift med f. Benedikt Pohjanen, og sammen driver de ”Sirillus” med bl.a. Kristi Förklarelses menighet og kirke i Ôverkalix (Sverige). Hun er således en person som selv står midt i en ortodoks kirkelig sammenheng, ikke bare en som beskuer det utenfra og intellektuelt gjennom litteratur. Hennes tilnærming er gjennom det levende kirkelivet. Det preger også hennes bok og er dens sterke side.
Vi er så vant med de mange og store kunstbøkene med presentasjon av de ypperste ikonskatter fra russiske og byzantinske museer, samlinger og katedraler, at den levende tilnærmingen til ikonene som en del av vår egen nære virkelighet blir skjøvet til side. Derfor er denne boken fra Monika Pohjanen verdifull. Dette er også en stor og påkostet bok hvor den ortodokse bildetradisjonen presenteres, men ut fra Monika Pohjanens egne ikoner.
Hun gir oss del i sin lange vandring med ikonkunsten, fra de enkle og ubehjelpelige forsøkene til sine siste med mer velutviklet og sikker penselføring. Det er en presentasjon hvor hun stiller frem sin sårbarhet og sine svakheter også, ikke bare det vellykkede. Nettopp derfor er det så verdifullt. Om vi i Skandinavia skal kunne utvikle en lokal ikonkunst som avspeiler vår karakter og mentalitet, slik det er i de gamle ortodokse landene, da må noen ta de første stegene. Ingen kommer oppover en stige, før noen har lagt de første trinnene som andre kan tråkke på for å komme videre. Det er dette Monika Pohjanen bl.a. gjør.
Mange av ikonene i boken avspeiler i sine farger og sin penselføring noe som kan oppfattes som nettopp Skandinavisk, selv om motivene er de tradisjonelle i ortodoks ikonkunst. Her finnes mangler og feil, men det gjør det også på de ikonene vi finner i de nevnte praktverkene fra Russland, Hellas og andre steder… Det er bare det at vi så lett ser over med de mangler og feil som finnes på gamle, antikke ikoner med tilstrekkelig patina, for de er liksom helliget av alderens tyngde og den sammenheng de finnes i. Noen setter opp ”kanoniske” regler for hvordan ikonene skal være, som om det skulle dreie seg om matematisk dogmatikk. Man påpeker feil i nye ikoner og krever at slik og slik må de være for å være ”riktig kanoniske”. Det ER ikke alltid slik at alle hellige personer har sine navn skrevet på ikonene, ikke heller på de gamle mestrenes verker; det er ikke slik at alle hellige personer må ha hver sin glorie på alle ikoner, slik er det ikke heller på alle de store mestrenes ikoner, helliget av elde og bruk.
Det er lett å bli smålig, å la seg henge opp i ”petitesser” i stedet for å sette pris på at noen våger å ta de første stegene i all sin skrøpelighet.
Monika Pohjanens bok er en innføring i sider ved ikonkunsten gjennom hennes egne ikoner over ca 25 år. Hun gir et innledende kapittel om ikonene, deretter en serie ikonillustrasjoner medfølgende kort tekst med motiv fra Det gamle testamente, deretter fra Det nye testamentet, så ikoner under tittelen ”Människan som ikon” – det er Kristus og helgenene, og avslutter med englene.
Hennes mann, f. Benedikt Pohjanen, har et avsluttende kapittel: ”Ikonenes ikon”, av teologisk karakter. Boken er på 135 sider, stort format, med fargereproduksjoner på glanset papir.
Den kan anbefales.
f. Johannes Johansen
Hl. Trifon Skita, Norge